Forstå virkningen av moderne stress & Effektive strategier for å forbedre motstandskraften
I dagens hektiske verden er det veldig vanlig at mange føler at de drukner i et bunnløst hav av tidsfrister, forventninger, utfordringer og en lang «gjøremålsliste». Lavt energinivå og tretthet er en vanlig klage, og negative humørtilstander som irritabilitet eller frustrasjon kan lett manifestere seg under stress. Å ta en energibar på ettermiddagen eller en tredje kopp kaffe er ikke en uvanlig måte å få en rask energidose på; dessverre er dette bare en midlertidig løsning på lav energi eller lavt humør. Over tid vil de stimulerende effektene fra koffein og sukkerholdige snacks til slutt føre til lav energi og utløse frigjøring av flere stresshormoner, som igjen tærer på næringsstoffer som er nødvendige for å modulere stressresponsen.
Stress påvirker alle og regnes som en uunngåelig del av livet. Mottakeligheten for stress varierer fra person til person, i likhet med responsen på stress. Korte stressutbrudd for å overvinne slapphet eller forbedre ytelsen utgjør en positiv, sunn og utfordrende stressrespons. Hans Selye, pioneren innen moderne stress, kalte dette «eustress» og beskrev det som en positiv kraft for å forbedre tilpasningsmekanismer til stress, samt å varsle kroppen om å gjøre en livsstilsendring om nødvendig, for å optimalisere helsen. Dette handlingsstimulerende stresset gir en idrettsutøver et konkurransefortrinn eller en offentlig taler evnen til å projisere entusiastisk.
På den annen side oppfattes stress som en negativ opplevelse når det sliter ut kroppen, forårsaker atferds- og fysiske problemer, overstiger ens evne til å mestre ting og i mange tilfeller bidrar til kroniske sykdomstilstander. Dette skadelige stresset kalles «distress», som gir overreaksjoner, forvirring, dårlig konsentrasjon og prestasjonsangst. Nevroner i hjernen «snakker» vanligvis med hverandre i en del av hjernen som kalles hippocampus. Under vedvarende stress over uker eller måneder stoppes disse nevrale prosessene, noe som påvirker hukommelse, evne til å lære og stressresponsen.
Hvorfor er vi utsatt for stress?
I sin berømte bok «Hvorfor sebraer ikke får magesår» bruker professor Robert Sapolsky Hans Selyes forskning for å illustrere humoristisk hvordan sebraer som lever på farlige steder i konstant jakt på rovdyr som løver, fortsatt har mindre sannsynlighet for å utvikle magesår enn mennesker. Dette er fordi for dyr som sebraer er de mest opprørende tingene i livet akutte fysiske kriser som kroppene deres har tilpasset seg godt fysiologisk. Når den umiddelbare trusselen eller stresset er over, kommer de seg og vender tilbake til beite på savannen. Fysiologisk sett er mennesker også designet for å reagere utmerket på lignende kortsiktige «nødsituasjoner» – «kamp eller flukt»-responsen mobiliserer adrenalin og kortisol for å frigjøre blodsukker, øke blodtrykk og hjertefrekvens for bedre oksygenperfusjon til musklene, og når krisen er over, aktiverer kroppen immunresponser og beroligende nevrotransmittere for å hjelpe til med å komme seg etter stresset. De skadelige effektene oppstår når stressresponssystemet forblir i «på-posisjon» kronisk, noe som fører til en rekke symptomer og helseproblemer. Spesielt mennesker genererer den samme responsen bare i påvente av stress, enten stressfaktoren er reell eller ikke, og enten den er berettiget eller ikke. En stor mengde bevis viser at stressrelatert sykdom hovedsakelig oppstår ved å aktivere et fysiologisk system som har utviklet seg for å reagere på akutte fysiske nødsituasjoner, men som forblir «påslått» i flere måneder i en konstant stresstilstand.
Hva er resultatet av stress?
Homeostase er tilstanden der kroppen opprettholder ulike fysiologiske variabler på optimale nivåer for å opprettholde stabil likevekt.En stressfaktor er alt som kan skape en ubalanse i homeostasen, og stressfaktoren er alt som kan skape en ubalanse i homeostasen; tilstanden der kroppen opprettholder ulike fysiologiske variabler på optimale nivåer, for eksempel surhetsgrad eller oksygennivå. Stressresponsen er det kroppen gjør for å gjenopprette homeostase. Det har blitt bemerket at hjernen har utviklet seg til å søke homeostase, og stressresponsen mobiliseres ikke bare i møte med fysiske eller psykologiske fornærmelser, men også i forventning om dem. For kognitivt sofistikerte pattedyr som mennesker betyr det at stressresponsen kan aktiveres ganske enkelt ved å tenke på en stressende situasjon. Faktisk er det mulig å aktivere en stressrespons som er like robust som om hendelsen faktisk hadde skjedd, basert utelukkende på forventning! I noen tilfeller kan forventningsstress være beskyttende ved å forberede kroppen på en kommende stressende hendelse. Men når stressresponsen aktiveres uten grunn eller i forventning om variabler som er ukontrollerbare, er resultatet angst, paranoia og til og med depresjon. Ved langvarig stress blir binyresystemet, som er ansvarlig for å frigjøre stresshormoner, til slutt utmattet og tapt, noe som resulterer i det som kalles «binyretretthet». Overskuddet av kortisol som frigjøres skaper en ubalanse og svekkelse av immunforsvaret. Vanlige symptomer som oppleves i denne tilstanden inkluderer ubalanser i blodsukkeret, insulinresistens, humør- og søvnforstyrrelser, kronisk tretthet, høyt blodtrykk, diabetes, hyppige forkjølelser eller infeksjoner og vektøkning. En vedvarende stressrespons eller en overdreven stressrespons kan bli skadelig og manifestere seg som autoimmune sykdommer, magesår, hjerte- og karsykdommer eller til og med kreft. Denne fysiologiske modellen for stress gjelder også på den moderne arbeidsplassen der individer er under konstant press for å prestere og holde tritt med kravene i organisasjonen. Økonomisk omveltning, permitteringer, nedbemanning, lønnskutt og økt arbeidsmengde sammen med faktorer som misnøye med jobben eller mangel på støtte er alle viktige kilder til stress på jobben. Yrkesrelatert stress er definert av Verdens helseorganisasjon som «responsen folk kan ha når de presenteres for arbeidskrav og press som ikke samsvarer med deres kunnskap og evner, og som utfordrer deres evne til å mestre». Et stressende arbeidsmiljø har en direkte innflytelse på et individs helse og velvære.
Hvordan takle stress effektivt?
Å gjenkjenne symptomene tidlig og ta grep for å motvirke eller minimere stress på jobb er viktig for å balansere mellom jobb og familie eller privatliv. Å utvikle evnen til å forutsi stressfaktorer og skape et utløp for stress bidrar også til en følelse av kontroll over den stressende situasjonen. Å opprettholde en følelse av selvkontroll og selvtillit ved å bruke effektiv kommunikasjon på arbeidsplassen og fokusere på det som er kontrollerbart er en form for emosjonell intelligens som minimerer stress. Å være konstant opptatt må motvirkes med fritid og sosiale forbindelser for emosjonell støtte. Det sier seg selv at trening og god søvnkvalitet også er viktige faktorer for å opprettholde fysisk og psykisk velvære. Mindfulness-øvelser som meditasjon, dype pusteøvelser eller yoga bidrar til å roe og slappe av sinnet og aktivere endringer i immunresponser samt kognitiv funksjon involvert i hukommelse, læring og følelser. Disse praksisene gjør det også mulig for enkeltpersoner å opprettholde et positivt syn på livet og bli mer motstandsdyktige mot daglig stress.
Til slutt forbedrer bruken av naturlige stoffer kjent som adaptogener kroppens evne til å takle hverdagens krav mer effektivt ved å gi en vedvarende følelse av ro samtidig som den øker energien.Adaptogener er en klasse urtemedisiner som har blitt brukt i århundrer i kinesisk og ayurvedisk medisin for å fremme en følelse av velvære. Begrepet adaptogen refererer til disse urtenes evne til å hjelpe med å tilpasse seg stress ved å regulere binyrenes stressrespons. Eksempler på kjente effektive adaptogener inkluderer:
- Ashwagandha, en betennelsesdempende og beroligende tonic som beskytter mot oksidativt stress og forhindrer for tidlig aldring.
- Rhodiola, et angstdempende adaptogen som styrker immunforsvaret og forbedrer mental og fysisk utholdenhet.
- Hellig basilikum eller Tulsi, en urt som fremmer levetid, lindrer tretthet og hever humøret.
- Shatavari, urtenes dronning for å forynge kvinnelig hormonell helse og normalisere søvnforstyrrelser og insulinsekresjon.
- Eleuthero, en ytelses- og fokusforsterker som brukes til å øke mental årvåkenhet og konsentrasjon og hjelper med avgiftning.
- Triphala, et foryngende adaptogen som har antibakterielle og antivirale egenskaper og er også kjent som et kraftig blod- og leverrensemiddel.
Å bruke disse adaptogenene som tonika bidrar til å bekjempe stress, øke motstandskraften mot stress, fremme en følelse av velvære og gjenopprette vitalitet effektivt. Tagger: Stress