Grunnleggende konsept for helse og terapi
Ayurveda er det tusen år gamle tradisjonelle systemet for medisin (TSM) fra India. TSM mangler vitenskapelig kraft, og systematiske metoder er den vanlige offentlige oppfatningen. Men i motsetning til denne oppfatningen er Ayurveda et systematisk, strukturert og rasjonalisert kunnskapssystem om helse og liv som opererer på et robust prinsippbasert teoretisk grunnlag. Disse prinsippene er resultatet av langvarige, skarpe og metodiske observasjoner fra en overlegen talentfull og upartisk sekt.
Helse sies å være en funksjonell, dynamisk og harmonisk balanse mellom komponentene i et levende vesen. Denne balansetilstanden er individspesifikk og manifesterer seg i riktige og tilstrekkelige vevssystemer, en fredelig sinnstilstand i harmoni med omgivelsene, som gjør individet i stand til å overvinne eventuelle patologiske utfordringer. (Charaka Samhita Sutra Sthana: 21/18-19)
En ubalanse i helsen kan skyldes to måter: i.e. , strukturell og/eller funksjonell (i) økning eller (ii) reduksjon i noen av komponentene i det levende vesenet. Terapi er ikke annet enn å forstyrre den patogene prosessen. Ayurveda sier at en økningsorientert patogenese kan håndteres ved å administrere stoffer eller midler som vil bevirke en reduksjon i disse komponentene, og på samme måte kan en reduksjonsorientert patogenese håndteres av stoffer som kan bevirke en økning i disse komponentene i kroppen.
Med denne grunnleggende forståelsen som bakgrunn, styres bruken av urter i Ayurveda av visse prinsipper. Denne prinsippbaserte anvendelsen skiller Ayurveda fra andre systemer innen urtemedisin.
1. PANCHA MAHABHUTA-TEORIEN (PRINSIPPET OM FEM GRUNNLEGGENDE PARTIKLER SOM ETABLERER LIKHET MELLOM LEVENDE VESENER OG MEDISIN)
Ayurveda sier at alle stoffer i dette universet, inkludert komponentene i det levende vesenet og medisinene, er bygd opp av fem grunnleggende partikler, nemlig Prithvi, Jala, Agni, Vayu og Akash.
Selv om disse begrepene grovt oversettes som jord, vann, ild, luft og eter, gjenspeiler disse oversatte begrepene knapt konseptene under disse begrepene.
Kort sagt representerer Prithvi, Jala, Agni, Vayu og Akash blant annet masse, kohesiv kraft, energi, bevegelse og rom. Dette prinsippet etablerer likhet mellom det levende vesenet og de medisinske stoffene på molekylært nivå, og muliggjør mulig samhandling mellom dem når de bringes sammen.
(Charaka Samhita Sutra Sthana: 26/10) Hver Mahabhuta tilskrives et visst sett med egenskaper og handlinger. Overvekten av en mahabhuta i et stoff fører til manifestasjon av noen/alle egenskaper som tilskrives mahabhutaen.
Det finnes 10 slike par med egenskaper kalt «Guna», hvor hvert par består av to motstridende egenskaper, som tung-lett, varm-kald osv. Derfor er vurderingen av en urts mahabautik-status avgjørende når man skal velge den ut fra et klinisk problem. (Charaka Samhita Sutra Sthana: 26/11)
2. SAMANYA-VISHESHA-TEORIEN (PRINSIPPET OM LIKHET OG DISIMILARISK SOM VEILEDER DET MULIGE UTFALTET NÅR TO SUBSTANSER VIRKER SAMMEN)
Når to stoffer er involvert, øker like faktorer og ulike faktorer reduseres. Derfor, når en urt administreres, vil den potensielt øke de like faktorene i det levende vesenet og redusere de ulike faktorene.
Dette styrer fundamentalt prinsippet om terapeutisk behandling i Ayurveda. Man må vurdere statusen til komponent(er) i et klinisk problem og velge en urt med lignende egenskaper hvis komponentene er i en reduksjon, eller omvendt. (Charaka Samhita Sutra Sthana: 01/44)
3. DOSHA (REGULATORER) – DHATU (BYGNINGSENHETER) – MALA (AVFALLSPRODUKTER)
Dette er biologiske manifestasjoner av Mahabhutas.Doshaer er viktigst, ettersom de kan forårsake endringer i de to andre. Dermed uttrykkes alle aspekter ved ayurvedisk terapi i form av dosha, i.e. , enten det beroliger visse doshaer eller ikke.
Vurdering av dosha gjøres først ved et klinisk problem, og deretter velges urter for å håndtere problemet. Dosha og Dhatu-Mala uttrykkes funksjonelt av de 20 egenskapene nevnt ovenfor, hvor en bestemt dosha har noen få spesielle egenskaper, som Ruksha (tørr) og Chala (bevegelse), som er egenskapene til Vata. (Sushruta Samhita Sutra Sthana: 14/)
4. RASA (Smak – som betegner stoffets tilstand i startfasen) – VIPAKA (Substansens tilstand etter fordøyelse) & Metabolisme) – GUNA (egenskaper) – VIRYA (Potenstyper) – PRABHAVA (Effekt spesifikk for stoffet)
Disse fem konseptene er verktøy for vurdering og valg av urter i Ayurveda. Hvert av disse konseptene representerer mahabautik-tilstander av stoffet på forskjellige stadier av interaksjon med det levende vesenet. Det er beskrevet 6 Rasaer, 3 Vipakaer, 20 Gunaer og 2 Viryaer i Ayurveda.
Prabhava, som er en spesifikk effekt av et bestemt stoff, er unik for det bestemte stoffet, og derfor kan ingen klassifisering gjøres. (Charaka Samhita Sutra Sthana: 26. kapittel) For eksempel betyr Madhura (søt) rasa-urt overvekt av Prithvi og Jala mahabhuta, som også er dominerende mahabhutaer av Kapha dosha, Mamsa (muskel) dhatu, osv.
Dermed vil dette stoffet øke Kapha og Mamsa dhatu. Det vil også redusere den ulike doshaen, i.e. , Vata doshaen. Derfor, i tilfeller av Kapha- og dhatu-reduksjon og Vata-forverring, velges madhura-stoffer. Det er andre faktorer som må vurderes når man velger en urt.
5. PRAKRITI (GRUNNLOV) –
Hvert individ er utstyrt med en Prakriti som gjør at han/hun har visse styrker og også noen mottakeligheter. Man må ta hensyn til fakta som at Madhura rasa-stoffer vil føre til mer Kapha-økning hos en Kapha Prakriti-person når man velger en urt for en person.
6. KALA (TID)
Levende vesener påvirkes av naturens sol- og måneenergisykluser. Derfor er noen urter ikke egnet i visse årstider. For eksempel er Kapha naturlig svekket i Vasanta (vår)sesongen; derfor må man ta hensyn til dette når man foreskriver et madhura-stoff i denne sesongen. (Charaka Samhita Sutra Sthana: 1/62)
7. ADHISTHANA (URTENS TYPKE)
Noen urter har spesifikk affinitet til spesifikke målorganer/systemer. Disse urtene vil ikke ha effekter i andre organer eller systemer, selv om egenskapene kan tyde på det samme. (Charaka Samhita Sutra Sthana: 26/13) Dette er hovedprinsippene som veileder valget av urter i Ayurveda.
Det finnes også andre prinsipper som gjelder for urtevalg i Ayurveda. Denne prinsippbaserte, rasjonaliserte og strukturerte utvelgelsesprosessen av urter i Ayurveda for terapeutisk bruk skiller den fra urteindikasjonstypen av urtemedisinsystem. Den understreker også det faktum at selv om det kan se enkelt ut, krever bruk av urter for helse gjennom Ayurveda ekspertvurdering og forskrivning av en Vaidya.
Tagger: Ayurveda, Urter